Dette er venstre ramme i læreverket "Naturfag for alle". Dersom du har kommet hit fra en søkemotor bør du gå til forsiden slik at du kan gå inn i læreverket på riktig måte. Klikk her for å gå til forsiden. Legg merke til kapittelnummeret hvis du vil tilbake hit.

5G Jorden i dag

1 Menneskets tidsalder

Med sin store hjerne har det moderne mennesket, ved hjelp av avansert språk og kompliserte redskaper, blitt den dominerende livsform på jorden.

Figur 1. Jorden om natten

Menneskene har omskapt store deler av jordoverflaten til sitt formål. Menneskelig aktivitet har ført til endringer i jord, luft, vann og hav. Menneskets suksess på jorden påvirker livsbetingelsene for alle andre livsformer.

2 Jordbruk

Utviklingen av jordbruket for ca. 10.000 år siden er opptakten til menneskets tidsalder. Ved å dyrke jorden og domestisere planter og dyr tok menneskene grep om sine egne omgivelser. I stedet for å innrette seg etter de naturlige forholdene som forelå, ble omgivelsene tilrettelagt slik at behovet for mat kunne bli dekket på en sikrere måte enn ved sanking, jakt og fiske, og på et mye mindre areal. Dette førte til bofasthet og økende befolkningstetthet.

Figur 2. Sentra for jordbrukets opprinnelse

Jordbrukets effektivitet skapte et matoverskudd. Det førte til handel og markedsplasser. Markedsplasser utviklet seg til byer. Her ble omliggende områders matoverskudd kjøpt for varer og tjenester produsert av bybefolkningen. Jordbruksoverskuddet gjorde det mulig å understøtte individer som ikke var direkte engasjert i matproduksjon.

Figur 3. Ur, en av verdens tidligste byer

Eiendomsrett til jord var en annen konsekvens av jordbruket. Dette førte til et økende behov for lover og et maktapparat som kunne håndheve lovene. Det ble også behov for beskyttelse mot farer utenfra, en hær. På denne måten ble de første statsdannelser, sivilisasjoner, skapt.

Figur 4. Tidlige sivilisasjoner

3 Avskoging

Jordbruk er ensbetydende med rydding av skog. Før jordbruket var alle landområder der klimaet ikke var for tørt eller for kaldt, dekket av skog. Etter hvert som jordbruket spredte seg ble de store, sammenhengende skogene vekke. I randsonen til tørre strøk førte dette til uttørring og jorderosjon.

Figur 5. Moderne jordbruksområder i tempererte strøk

Originale, sammenhengende skogsområder finner vi nå bare i barskogsbeltet på nordlige breddegrader og i regnskogen omkring ekvator. Her var det vanskelig å drive jordbruk. Disse områdene ble lenge spart for omfattende avskoging. Men i de siste tiårene har særlig regnskogen vært utsatt for et sterkt press. Regnskogenes enorme artsrikdom trues nå av tømmerhogst, plantasjeprosjekter, kvegfarming, jordbruk, gruvedrift, oljeutvinning, vannkraftutbygging, byutvikling og veibygging.

4 Byvekst

Helt fram til moderne tid var nesten alle mennesker sysselsatt med å produsere mat, i jordbruk, dyrehold, sanking, jakt og fiske. Bare et lite fåtall bodde i byer. Opplysningstiden og den industrielle revolusjon, fra ca. 1750, startet en utvikling som endret dette dramatisk.

På landsbygda ga bedre dyrkingsmetoder og redskaper økt effektivitet i jordbruket. Færre kunne gjøre det samme som mange gjorde før. Dette førte til overskudd av arbeidskraft.

I byene vokste det fram en industri grunnlagt på nye, effektive maskiner. Her var det behov for den ledige arbeidskraften fra landsbygda. Folk flyttet inn til byene og byene vokste.

Denne utviklingen startet først i England på slutten av 1700-talle, kom til Vest-Europa og USA på 1800-tallet, og har siden spredt seg til hele verden.

I år 1800 var London verdens største by med et innbyggertall på litt under en million. I 2011, hadde 27 byområder omkring i verden en befolkning på over 10 millioner, deriblant London, mens minst 200 hadde mer enn enn to millioner. Tokyo var verdens største by med 37 millioner innbyggere.

Figur 6. Andel av befolkningen bosatt i byer 1950-2050

Det er en enorm teknologisk utvikling som har gjort det mulig å fø på en så stor bybefolkning. Ikke minst fordi matbehovet dekkes av et lite mindretall. I Europa er kun omkring 3,5 prosent av arbeidsstyrken sysselsatt i matproduksjon. I USA 1,6 prosent.

5 Befolkningseksplosjon

Helt fra sin tidlige historie har det moderne menneske (homo sapiens) økt sitt antall og spredt seg til nye deler av verden. Men dette skjedde over svært lang tid, titusener av år. Der jordbruk ble innført økte folketallet raskere. Da jordbruksrevolusjonen satte inn i Midtøsten for 10 000 år siden var det anslagsvis 5 millioner mennesker i verden. I løpet av de neste 8.000 årene fram til år 0, var befolkningen vokst til anslagsvis 200 millioner. Veksten fortsatte og like etter år 1800 var det én milliard mennesker på jorden.

Det hadde tatt hele det moderne menneskets historie fram til år 1800, dvs. 200 000 år, for verdens befolkning å bli én milliard. Den andre milliarden ble nådd på kun 130 år (1930), den tredje på 29 år (1959), den fjerde på 15 år (1974), og den femte milliarden på bare 13 år (1987). Fra 2000 til 2011 økte jordens folketall fra 6 til 7 milliarder.

Figur 7. Jordens folketall fra jordbruksrevolusjonen til 2011

6 Levestandard

Den industrielle revolusjon førte med seg en enorm økning, ikke bare i matproduksjon og folketall, men også i vareproduksjon. Klær, sko, materialer og redskaper ble tilgjengelig til så lave priser at brede lag av folket kunne ha råd til dem.

Oppdagelsen av elektrisiteten på 1800-tallet la grunnlaget for en rekke nye oppfinnelser som gjorde livet lettere å leve. Først kom den elektriske lyspæren og erstattet parafinlampen. Så kom elektrisk komfyr, kjøleskap, vaskemaskin, fryser, telefon, radio, TV, datamaskin og mobiltelefon. Alt dette er blitt en del av hverdagen til en stadig større del av av jordens befolkning.

Bilen ble oppfunnet på slutten av 1800-tallet. Den første masseproduksjon startet i USA i 1903. I løpet av 1900-tallet ble bilen allemannseie. Utbygging av veier og trafikkanlegg måtte forseres for å holde tritt med denne utviklingen. I 2010 passerte antall biler i verden én milliard, og tallet stiger.

Parallelt med dette har boligstandarden økt. Stue, kjøkken, soverom, WC og bad hører til normal boligstandard i utviklede områder. Og folks hjem er innredet med masseproduserte møbler og alle de klær, pynte- og bruksgjenstander som hører vår tid til. Sammen med store framskritt innen medisin og helsestell har dette ført til at folk har fått bedre helse, lever lenger og har muligheten til å leve et innholdsrikt liv.

Internasjonal turisme har hatt hatt en eksplosiv utvikling i tiden etter 2. verdenskrig. I i løpet av året 2012 ble det foretatt én milliard internasjonale turistreiser, praktisk talt alle med fly. Forretningsreiser kommer i tillegg.

Figur 8. Internasjonale turistreiser 1950-2010

7 Den sjette store utdøingsperioden i livets historie

I løpet av de siste 570 millioner år har livet på jorden vært gjennom fem store utdøingsperioder. Den sjette foregår nå, forårsaket av menneskeskapte endringer i naturmiljøet.

Både i havet, på landjorda, i ferskvann og i lufta blir alle livsformer påvirket av menneskets aktiviteter. For visse arter spiller overbeskatning en vesentlig rolle. Men totalt sett er hovedårsaken ødeleggelse av artenes livsmiljø. Hver art er tilpasset et livsmiljø som den er avhengig av for å overleve. Menneskeheten har lagt en så stor del av jordoverflaten under plog, betong eller asfalt at en rekke arter har mistet leveområdet sitt, eller det har blitt oppstykket slik at det ikke er stort nok for artens overlevelse. Livsmiljø ødelegges eller skades også av forurensing, innføring av fremmede arter eller klimaendring.

Jorden har eksistert i 4 600 millioner år. Siden livet blomstret opp for alvor for 570 millioner år siden har det mange ganger vært utsatt for påkjenninger, og mange arter har dødd ut. Ja, utdøing av arter skjer faktisk til enhver tid som et resultat av evolusjon. De store utdøingsperiodene skiller seg fra normalen ved at utdøingshastigheten øker. Det er ikke tvil om at livet gjennomgår en slik periode nå. Men hver utdøingsperiode følges av nye livsformer som fyller de livsmiljøene som er blitt ledige etter utdødde arter.

8 Kan befolkningsveksten stanses?

Den globale befolkningsveksten er dramatisk. Men i land etter land har det vist seg at veksten stopper opp når folks levestandard bedres. I fattige land er barnetallet høyt og veksten stor. I velstående land er barnetallet lavt og det er liten eller ingen vekst, annet enn den som skyldes innvandring. Det er derfor helt klart at den eneste måten å stoppe veksten på er å heve levestandarden i fattige land.

Etter 1990 har de fleste utviklingsland hatt en positiv økonomisk utvikling. Dette har ført til generelt bedret levestandard, høyere kunnskapsnivå og lavere barnedødelighet. Etter hvert som barnedødeligheten avtar, føder kvinner færre barn og befolkningsveksten avtar. Dette er alt i ferd med å skje. Ved å framskrive denne prosessen har FNs befolkningsfond beregnet at global befolkning vil stabilisere seg på ca. 10 milliarder innen 2100.

Figur 9. Beregning av verdens folketall fram mot 2100.

Ekstern lenke: 9 milliarder i 2050. TED-foredrag (10 minutter) av Hans Rosling (åpner i nytt vindu)

9 Global oppvarming

Når både folketall og levestandard øker, må den globale produksjonen av mat, industrivarer og tjenester også øke. Til dette trengs det energi, mye energi. Det meste av energien, over 85 prosent, får vi i dag fra fossile energikilder (kull, olje og gass).

Figur 10. Global energiproduksjon 2000-2010.

Når kull, olje og gass forbrennes, i kraftverk, industri, skip og biler, fører det til utslipp av karbondioksid (CO2) til atmosfæren. Karbondioksid er en naturlig del av atmosfæren, og helt avgjørende for at vår planet skal være beboelig. Det er CO2-innholdet i atmosfæren som styrer jordens overflatetemperatur. Hvordan det foregår, kommer vi tilbake til nedenfor. Problemet er at utslippene fra kraftverk, industri, skip og biler kommer i tillegg til naturlig CO2 og fører til at CO2-innholdet i atmosfæren øker.

Figur 11. Målinger av CO2-innholdet i atmosfæren 1958-2012.

Økt CO2-innhold i atmosfæren fører til at jordens overflatetemperatur stiger.

Figur 12. Global endring i luftemperatur 2000-2009 i forhold til 1951-1980.

Når temperaturen øker stort sett overalt på jordkloden fører det til en rekke endringer. Klimasoner forskyves. Noen områder vil få det tørrer, andre våtere. Det vil bli hyppigere og heftigere stormer, og hyppigere og hetere varmebølger. Havnivået vil stige, dels som et resultat av varmeutviding, dels på grunn av smeltende isbreer. Havisen omkring Nordpolen vil avta og kanskje forsvinne.

Figur 13. Miljøenderinger forårsaket av global oppvarming.

Alt dette fører til at en rekke dyr og planter vil få problemer med å klare seg, siden de er tilpasset det klima som var. Også jordbruk er klimatilpasset. Endringer i nedbørsmønster og temperatur vil gi store utfordringer. Det vil bli vanskelig for både jordbruksområder og byområder å sikre vanntilførselen. Stigende havnivå i kombinasjon med uvær vil få store konsekvenser for lavtliggende områder langs alle verdens kyster.

CO2-innholdet i atmosfæren og den industrielle revolusjon

Utnytting av fossile energikilder startet under den industrielle revolusjon. Det begynte med kull, fortsatte med olje og etterhvert også naturgass, vannkraft og kjernekraft. Veksten var langsom på 1800-tallet, økte på i første halvdel av 1900 og har vært eksplosiv etter 1950. Det er ingen tegn til at veksten vil avta.

Figur 14. Utvikling av global energiproduksjon i tiden etter den industrielle revolusjon.

Ser vi på variasjonene i atmosfærens CO2-innholdet over et lengre tidsrom, hundretusener av år, så etterlater det ingen tvil om at den økningen vi ser i dag må henge sammen med menneskelig aktivitet etter den industrielle revolusjon.

Figur 15. CO2-innholdet i atmosfæren i de siste 400.000 år.

 

10 Sammendrag